Umoralske varemerker: PASS OPP!

I varemerkeloven finnes det en bestemmelse som sier at varemerker ikke kan registreres dersom de strider mot moral. Det er imidlertid sjeldent at Patentstyret nekter et merke på grunnlag av dette, men det er verdt å sette seg inn i hva denne bestemmelsen innebærer.

Varemerkelovens § 15 første ledd bokstav a) sier at et varemerke ikke kan registreres dersom det strider mot lov, offentlig orden eller moral.

Eksempler på avslag på varemerker

Vi har også noen eksempler på varemerker som har fått avslag på registrering på grunnlag av strid mot moral, blant annet «jævla homo», som NRK prøvde å registrere for klær og tv-produksjon. Her forklarte Patentstyret at de mente merket ville oppfattes som støtende og sterkt nedsettende mot en gruppe personer, derfor ville en registrering av dette varemerket stride mot moral.

Et annet eksempel er den svenske organisasjonen Ung Cancer som ønsket å registrere varemerket «Fuck Cancer». Patentstyret avviste dette i første omgang da de mente at nordmenn ville bli støtt av at uttrykket inneholder det engelske banneordet «fuck». Patentstyret snudde imidlertid og registrerte det etter en ny vurdering.

Ica Norge ble også avvist da de ønsket å registrere «Mekka» for matprodukter og drikke. Da de hadde søkt innen matvarer-kategorien, betød det at registreringen ville omfatte svinekjøtt og Patentstyret mente det ville være støtende for blant annet muslimene i Norge.

Patentstyret har også avslått en søknad for «BUDDHA» som skulle gjelde for datavarer og tjenester. Når det kommer til religion, favner bestemmelsen vidt ved at slike merker blir avslått for mange typer varer og tjenester.

I avlslaget fra Patentstyret la de til grunn at «BUDDHA» kunne oppleves som støtende blant buddhistene i Norge og at en godkjenning av navnet ville representere en offentlig godkjenning av bruk av «BUDDHA» som en angivelse av kommersielt opphav. Ved en registrering fryktet Patentstyret at det ville vekke en forargelse.

Patentstyret har imidlertid registrert varemerket «Pubertetscamp» for NRK.

Ulike regler i forskjellige land

Reglene for registrering av ulike varemerker håndheves noe ulikt i forskjellige land. Eksempelvis fikk det norske selskapet bak merket «Comfyballs» avslag på å registrere varemerket i USA av registreringsmyndighetene, som mente merket var for vulgært. Registreringsmyndighetene la til grunn at ordet viser til en manns testikler som ville få det komfortabelt i de undertøysvarene varemerket skulle brukes for. I Norge har imidlertid Patentstyret godkjent dette varemerket.

Bruk av flagg på varemerket

Du har lov til å benytte flagg til å pynte med eller som informasjon på varer. Det finnes likevel lover og regler som kan begrense bruken av dette, som for eksempel markedsføringslovens forbud mot villedende markedsføring. Det vil blant annet oppfattes som villedende dersom man selger «svensk sild» med et norsk flagg på.

Bruk av riksvåpen

Det er mye strengere regler for bruk av det norske riksvåpenet. En slik bruk signaliserer at man er en offentlig myndighet. Bruk av riksvåpenet er fastsatt kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som blant annet sier at «Riksvåbenet må kun benyttes av statens myndigheter i utøvelse av deres offentlige virksomhet».